Kategoriarkiv: Artikler

Må klimapolitikken være sosialt urettferdig?

Leif Sande. Photo: Jarle Vines (Creative Commons Attribution Sharealike 3.0

Leif Sande med riktig kritikk av klimapolitikken for å ramme folk med lite penger. Photo: Jarle Vines (CC Attribution Sharealike 3.0)

Av Steinar Nørstebø, leder i Bergen SV
Roald Arentz, leder i Rødt Sør-Trøndelag
Hallvard Birkeland, styremedlem i Naturvernforbundet Hordaland
Kronikk trykt i Klassekampen 7.3.2017

Leif Sande, leder i LO-forbundet Industi Energi, hadde et innlegg på Sysla.no i desember (http://turl.no/17p4), der han kritiserer klimapolitikken for å være symbolpolitikk som først og fremst rammer folk med dårlig råd. Han nevner en rekke eksempler: bensinavgift, flyseteavgift, plastposeavgifter og bompenger – alle avgifter som rammer uforholdsmessig folk med lite penger. Har du god råd, betyr ikke disse avgiftene noe, og fører knapt nok til mer klimavennlige vaner. I tillegg nevner han elbil-politikken, som i høy grad har vært subsidiering av en ekstra bil for folk med god råd. Les videre

Livsfarlig klimarelativisme

"Flood102405" by Averette (Marc Averette) - Own work. Licensed under CC BY 3.0 via Commons - https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Flood102405.JPG#/media/File:Flood102405.JPGAv Carlo Aall, forskningsleder ved Vestlandforskning,
og Arne Johan Vetlesen, professor i filosofi, UiO

Klimaforkjempere hisser seg ofte opp over klimaskeptikerne, eller «klimarealistene» som de kaller seg. Men langt viktigere er klimarelativistene. Det er disse som alt for lenge har sabotert de konfliktorienterte, til forskjell fra kompromissartede, grepene som trengs. Les videre

Vardøger 35: Betimelig systemkritikk

vardoger35_15_coverVardøger 35, 2015,
red. Lars Mjøset og Rune Skarstein
Av Arne Johan Vetlesen
Tidl. publisert i Bokmagasinet, Klassekampen, 14.9.2015

Ifølge egenerklæringen er Vardøger et tidsskrift som fastholder «et udogmatisk, kritisk-marxistisk – og dermed kapitalismekritisk – perspektiv». Nummeret som nå foreligger, med energi og klima som tema, viser hvor analytisk fruktbart og politisk påkrevd dette perspektivet er i dagens norske debatt. Les videre

Johan Rockström: Bounding the Planetary Future: Hvorfor vi trenger en stor forvandling

Johan RockströmI en ny og viktig artikkel viser Johan Rockstrøm at det er påkrevet med det han kaller «en stor forvandling» i hele verdensøkonomien for å unngå at vi bryter med planetens naturlige tålegrenser. Det kan faktisk føre til at hele grunnlaget for sivilisasjonen og menneskeheten blir truet. Den kjente vitenskapsmannen Johan Rockstrøm har høy troverdighet som direktør for Stockholm Resilience Centre og leder av den internasjonale tverrfaglige forskningsarbeidet bak Planetary Boundaries Framework (PB), som ble presentert i versjon 2 nå i januar. PB definerer planetens tålegrenser innen 9 forskjellige områder: Biosfære-integritet, klimaendringer, novel entities (kjemisk, radioaktiv og nano-forurensning), nedbryting av ozonlaget, aerosolmengde i atmosfæren, havforsuring, biokjemiske sykluser (nitrogen og fosfor), ferskvannsforbruk og landsystem-endringer (avskoging). Les videre

Alkymistisk klimapolitikk

Jens Stoltenberg bilde

Stoltenberg-rapport med klima-alkymi?

Av Rune Skarstein
Tidlegare trykt i Klassekampens spalte «Kron og mynt» 24.9.2014
Nyleg kom endå ein klimarapport bestilt av FN, med tittelen «The New Climate Economy Report 2014». Hovudbodskapen er ei lise for kapitalismens apologetar: «Lågkarbon og klimavennleg vekst er muleg. … Dei neste 10–15 åra kan bli ein æra med stort framsteg og vekst.» Overgangen frå den fossilavhengige økonomien til «lågkarbonøkonomien» skal bli profitabel og vekstfremjande. Les videre

Ei politisk herkulesoppgåve

plataforma-1376971-mAv Rune Skarstein
Artikkelen er tidligere trykt i Klassekampens spalte «Kron og mynt» 20.8.2014

FNs klimapanel (IPCC) konkluderer at dersom utsleppa av andre klimagassar ikkje blir reduserte, må dei akkumulerte globale utsleppa av CO2 bli på maksimalt 2900 milliardar tonn for at den globale temperaturstigninga («med 66 prosent sannsyn») blir på maksimalt 2oC. Det inneber at dei akkumulerte utsleppa etter 2011 må avgrensast til 865 milliardar tonn. Med noverande årlege utslepp betyr det 25 år til og deretter full stopp for utslepp frå forbrenning av kol, olje og naturgass i år 2036. Les videre

Jordens tålegrenser
og hvordan biodiversiteten er truet

Av Anne Kristine Søvik for NaturVest nr 4.2013

Menneskets innflytelse på jordens atmosfære og geokjemiske sykluser er nå blitt så stor at vi har beveget oss over i en ny geologisk epoke. Holocen-tiden, den 10 000 år lange klimatisk stabile tiden etter siste istid, der den menneskelige sivilisasjon har utviklet seg og blomstret, har veket plassen for Antropocen-alderen. Det er ikke lenger naturen som bestemmer hva som skjer på denne planeten. Nå er det menneskene som sitter i førersetet, og ønsker vi at jorden skal være et levelig sted for våre etterkommere, må vi gjøre de riktige valgene. Les videre

James Hansens ‘Karbonavgift til fordeling’:
en exit-strategi fra fossil-økonomien

Innlegg i Klassekampen: Joda, vi kan faktisk både øke prisen på fossilt brennstoff og sørge for at de som har minst, tjener på det
Verdens mest kjente klimaforsker, amerikaneren James Hansen, har skapt begrepet “exit-strategi” , dvs. en politikk for å bryte ut av fossiløkonomien. I en kongresshøring februar 2009 lanserte han et forslag om en planmessig stigende CO2 avgift på fossilt brensel der alle inntektene hver måned blir fullt utbetalt med et likt beløp rett inn på innbyggernes bankkonti. Avgiften skal kreves inn fra produsenter og importører av fossilt brensel. Det har vært overraskende lite debatt om forslaget i Norge, gitt den prestisje Hansen har som vitenskapsmann og klimaaktivist. Les videre

Bård Lahn: Rettferdighet i drivhuset

Norske politikere er ikke i nærheten av å forstå hva en rettferdig fordeling av klimaansvaret faktisk vil kunne kreve av oss.
Denne uka åpnet FNs klimatoppmøte i Warszawa. Møtet er en viktig del av prosessen med å forhandle fram en ny internasjonal klimaavtale, som etter planen skal fullføres i Paris i 2015. Spørsmålet er om vi kan forvente mer av disse forhandlingene enn av forrige runde, som endte farlig nær sammenbrudd på København-toppmøtet i 2009, og som seinere bare har klart å produsere et tannløst regelverk som ikke vil redusere klimagassutslippene tilstrekkelig. Les videre