Det meste om utslippsbudsjetter, utslipps”rettferdighet” mellom land (et klimaforhandlingstrick fra Kina osv. *og fra multinasjonale selskaper*, som jo har utlokalisert mye av produksjonen og dermed utslippene fra vårt vestlige konsum til nyindustrialiserte “lavkost”(lavtlønns)land som Kina), klimapanelets gradmål osv. i  en artikkel i Klassekampen 13.4.   av Rune Skarstein og Anders Skonhoft er dessverre langt fra de barske realitetenes verden:

1) De angitte beregningene av utslippenes temperaturkonsekvenser

(klimafølsomheten) er mye mer usikre enn det oppfattes. Skarstein er som de fleste åpenbart ikke klar over at klimamodellenes beregninger av temperaturstigninga nå (igjen!) viser seg urealistisk lave (ingen overraskelse for de av oss som følger kritisk med, fordi klimamodellene bygger på historiske klimadata, men våre utslipp nå skjer i et tempo som er ti-femten ganger raskere enn det raskeste kjent fra klimahistorien i ca. en milliard bakover i tid. Dessuten lå kontinentene og dermed havstrømmene annerledes plassert så fort vi er “bare” 15 millioner år tilbake, mer og mer jo lenger tilbake. Vi kan derfor ikke kalibrere modellene med noe kjent: vi spiller russisk rulett i global skala):

Denne ferske vitenskapelige artikkelen fra den ledende fysikeren i NASA, Gavin Schmidt:  “Climate models can’t explain 2023’s huge heat anomaly — we could be in uncharted territory”…. Dette dreier seg om et *uforklart enormt globalt og økende heteoverskudd det siste års tid, særlig i verdenshavene*: “I’ve made climate predictions at the start of every year since 2016. It’s humbling, and a bit worrying, to admit that no year has confounded climate scientists’ predictive capabilities more than 2023 has.

For the past nine months, mean land and sea surface temperatures have overshot previous records each month by up to 0.2 °C — a huge margin at the planetary scale. A general warming trend is expected because of rising greenhouse-gas emissions, but *this sudden heat spike greatly exceeds predictions made by statistical climate models that rely on past observations* (min utheving, KJ). Many reasons for this discrepancy have been proposed but, as yet, *no combination of them has been able to reconcile our theories with what has happened* (min utheving, KJ).” NB: Dette har fortsatt og akselerert i 2024. Legg merke til at det begynte etter tre år på rad med kaldt avvik i Stillehavet (La Niña) og fire måneder før El Niño satte inn i Stillehavet i juli 2023.

Både tilbakekoblingseffektene (sk. positive tilbakekoplinger – “det baller på seg” forsterker effekten av et gitt økt strålingspådriv, eks: smelting av havis i Arktis gjør overflata mørkere, slik at den absorberer mer innstråling og varmes raskere opp, enda mer is forsvinner osv. Eller sot fra økte skogbranner pga oppheting og tørke blåser ut over isen og gjør isen mørkere og det øker igjen absorpsjon og smelting, som igjen øker opphetinga over land og gir fler branner osv. Negative tilbakekoplinger demper seg sjøl, f.eks. kan mer snøfall i kalde regioner pga varmere og fuktigere vinterluft gi lysere overflater som reflekterer mer innstråling ut igjen og virker kjølende) i klimasystemet og andre konsekvenser av en gitt temperaturstigning (f.eks. smeltevannsfilm under utløpsbreer på Grønland pga mer smeltevann ned gjennom isen lenger inn på isen øker farta på breene og dermed massetapet ved kalving i havet – femti pst. av massetapet i Grønland er pga kalving) er svært mye mer usikre enn vi som regel gis inntrykk av.

Jvf. f.eks. James Hansen: “Scientists agree that the greenhouse gas amounts in 2100 for business-as-usual assumptions would yield an eventual sea level rise that would be the demise of the world’s coastal cities. *The disagreement concerns the time scale on which sea level will rise* (min uth. KJ). The most crucial time scale is the characteristic response time for the West Antarctic ice sheet, because West Antarctica contains enough ice to raise sea level a few meters by itself, and its disintegration would be accompanied by substantial contributions from East Antarctica and Greenland.

*In Ice Melt we concluded that *ice sheets disintegrate faster in the real world
than in ice sheet models* (min utheving, KJ). In Chapter 48 of Sophie’s Planet (Hansen, 2022h) I show that information arising since 2015 supports the suspicion that we voiced in Ice Melt: the real world is more sensitive to freshwater injection than even our climate model suggested.* (Min uth. KJ. Dette smeltevannsbidraget fra både Antarktis og Grønland mv. spiller f.eks. en viktig rolle for hva som skjer med Golfstrømsystemet (AMOC). De nyeste forskningsresultatene viser at det kan begynne å svikte allerede i løpet av de neste ti årene).

Those conclusions do not mean that the climate problem is unsolvable. On the
contrary, solution of the climate problem makes economic and practical
sense—and conservation of nature can be one of many benefits. We are run-
ning out of time, however. We cannot afford to waste time on the ineffectual
wishful thinking that has characterized past policy efforts.” Foreword Della Sala book (pdf)

2) Det er nå blitt klart at særlig Kina og USA samt store oljeselskaper ljuger sine utslipp lavere enn de er.

Heller ikke dette aner Skarstein åpenbart. For et par år siden skrev jeg i en kritikk av Ciceros ekspert Glen Peters’ hypotese om at akselerasjonen i økningen av CO2-innholdet i atmosfæren i 2016 skyldtes El Niño i 2015-16 (varmere havvann holder gradvis *relativt* mindre CO2 oppløst, oppløsningsevnen avtar med økende temperatur, sjøl om absolutt mengde oppløst i havet øker fordi atmosfærisk CO2 øker, slik at havet forsures), at dette åpenbart var en helt utilstrekkelig forklaring. *Fordi akselerasjonen fortsatte ufortrødent, da Stillehavet gikk fra El Niño til La Niña i de påfølgende årene.* Jeg skrev at alt mao. tydet på *at mange land og store industrikonserner ljuger sine utslipp lavere enn de er.*

Nå sier Peters også at de ljuger

“They are supposed to be the climate-savers’ gold standard — the key data on which the world relies in its efforts to lower greenhouse gas emissions and hold global warming in check. But the national inventories of emissions supplied to the United Nations climate convention (UNFCCC) by most countries are anything but reliable, according to a growing body of research.

The data supplied to the UNFCCC, and published on its website, are typically out of date, inconsistent, and incomplete. For most countries, “I would not put much value, if any, on the submissions,” says Glen Peters of the Centre for International Climate Research in Norway, a longtime analyst of emissions trends.

The data from large emitters is as much open to questions as that from smaller and less industrialised nations. In China, the uncertainties around its carbon dioxide emissions from burning coal are larger than the total emissions of many major industrial countries. And companies preparing data for its carbon-trading system have been accused of widespread data fraud.

In the United States, an analysis published this month of the air over the country’s oil and natural gas fields found that they emit three times more methane — a gas responsible for a third of current warming — than the government has reported.”

Videre:  “The assertion from researchers is stark: only “drastic” reductions in emissions can retain this target within achievable bounds.

“This year’s estimated rise in atmospheric carbon-dioxide concentration is well above all three 1.5°C-compatible scenarios highlighted in the IPCC report,” said Professor Richard Betts, the Met Office author of the CO2 forecast.”

Skarstein viser sjøl til Met. office – men dette har han visst ikke fått med seg?

3) Spillet nå om krig i Midtøsten

(og mye annet) avslører i hvor høy grad hele klimapolitikken globalt er teater og svindel.

KAF osv. er fornuftigvis med, men får her en alt for beskjeden plass hos Skarstein. Videre er han ikke oppdatert om klimavitenskapen og dens nyeste funn.

Det siste gjelder mange sjølsagt: Denne ellers utmerka artikkelen har dessverre helt glemt (?) det mest sentrale, og sjølve grunnårsaka til at Biden frykter krig i Midtøsten, mens mange oljesheiker og Putin ser fram til det: oljeprisen. Krig i Midtøsten betyr at oljeprisen går i taket umiddelbart, og dette er nå Irans trumf(Trump!)kort mot Biden og dermed Israel. Fordi: høy oljepris = høy bensinpris = Biden taper valget = Trump vinner = Ukraina taper krigen, Putin vinner osv.? Men: hva gjør Trump med Israel? Og Ukraina. Her kommer han og høyresida ut å kjøre så det holder. Er han for eller imot Kinas opprustning av Russland  osv.

På bare litt sikt: Amerikansk skiferolje/skifergass blir igjen lønnsom, Saudiarabia kommer i vansker, og hva skjer mellom Kina og Putin? Kina og India, Egypt osv. er neppe interessert i høy oljepris: indre uro, matvarepriser. Husk at ekstremheten og tørken i Russland (og Ukraina) sommeren 2010 stoppet korneksporten til Midtøsten og var en sterkt utløsende faktor for “den arabiske våren” 2011.

Men aller viktigst: marsjen mot klimahelvete akselererer ytterligere, og det skjer allerede. Ting spisses til. Havtemperaturene i Nordatlanten peker mot rekordsesong for orkaner på USAs østkyst. Sommeren vil med stor sannsynlighet by på en rekke ny ekstremværkatastrofer: skogbranner i Sibir/Canada, heatdomes f.eks. i India, Russland, Europa, USA, Kina, Midtøsten, flommer osv. Det er allerede en enorm flomkatastrofe i Russland og Kazakstan pga høye temperaturer med voldsom nedbør og snøsmelting https://www.fr.de/panorama/ukraine-krieg-putin-priester-russland-ueberschwemmung-hochwasser-beten-regen-orthodox-93004273.html . I Canada blusser skogbrannene fra i fjor opp igjen fordi de ulmer i uttørka torvmyrer mv. gjennom vinteren. Dette skjer forlengst årvisst også i Sibir (siden 2017). Forsinkelsen (fra medio mai til langt ut i juni) av sommermonsunen og regnet – pga at både Asias indre og havet varmes opp (sommermonsunen, som er en fuktig pålandsvind, skyldes kombinasjonen av dypere lavtrykk over land og mindre lavtrykk over havet. Bl.a. når det vinterlige kuldehøytrykket går over i en “heatdome”/sjølforsterkende varmehøytrykk som uttørker landjorda, her i april/mai, før fordampninga over havet har tatt seg nok opp, forsinkes dannelsen av monsunen. Varmere luft krever mer fuktighet før doggpunktet nås og lufta blir ustabil mv.) er blitt et nær årvisst fenomen i Asia og fører til farlige hetebølger, f.eks. med over femti grader C i India.