Hvordan kan en oppnå en rettferdig fordeling av utslippsbudsjettet både nasjonalt og internasjonalt? Dette diskuterer Rune Skarstein og Anders Skonhoft i en artikkel i Klassekampen 13. april 2024.
De foreslår at det gjenværende utslippsbudsjettet per 2023 fordeles likt per hode, uten at de historiske utslippene i atmosfæren tas med i beregningen. Det blir likevel veldig synlig hvem som må kutte raskest: Dersom dagens utslipp fortsetter uendret, vil Norge har brukt opp sitt budsjett i 2034, mens Tanzania vil ha brukt opp sitt i 2206. Kina vil å brukt opp sitt budsjett i 2032, India i 2070.
Forfatterne viser til at ulikheten i utslipp har endret seg fra stort sett å handle om ulikhet mellom land, til stort sett å handle om utslipp innad i de enkelte land. I Norge brukes store midler til subsidier av elbiler, som i høy grad har gått til velstående mennesker i byene. Om vi i stedet prioriterte å begrense utslippene gjennom avgifter som ble refundert med et likt beløp til hver, ville de fattigste komme klart best ut.