Vulkanutbrudd kjøler planeten litt ned for en kort periode. De varmer den ikke opp slik Carl I. Hagen og Trump vil ha det til.

Av Karsten Johansen

Med anledning i NRKs katastrofescenarie-series program om katastrofale vulkanutbrudd:

Beregninger gjort av USGS (US Geological Survey, USAs motsvarighet til Norges Geologiske  Undersøkelser, NGU) og publisert i 2011, viste, at for at vulkaner skulle slippe ut like mye CO2 som menneskelige aktiviteter per år i 2010, ville det per år trenges ikke mindre enn 700 (sju hundre) vulkanutbrudd av størrelse som Pinatubos i 1991 – VEI (Volcanic Explosivity Index) 6. Det er det neststørste (av samme størrelsesorden og nær like stort som det største) utbruddet på jorda de siste snaut 140 årene (presis 138, dvs. siden Krakatoas eksplosjon i 1883, også VEI 6, se: Volcanic Versus Anthropogenic Carbon Dioxide (pdf),
Novarupta (wikipedia) og USGS: The Novarupta-Katmai eruption of 1912 largest eruption of the twentieth century; centennial perspectives .

Smått sammenlignet med menneskeskapte utslipp

Homo sapiens’ samla årlige direkte CO2-utslipp fra sine aktiviteter er økt en god del siden 2010, nærmere bestemt fra 35 gigatons/år til 41 gigatons/år i 2024, se WMO: Record carbon emissions highlight urgency of Global Greenhouse Gas Watch, altså med litt over 1/7 eller snaut 15 pst., en økning med en pst. per år ca. Så nå ville det trenges ikke mindre enn 800 (åtte hundre) Pinatuboutbrudd per år for at vulkanisme skulle slippe ut like mye CO2 som menneskelige aktiviteter.

Alle som leser dette, bør minne seg sjøl og andre om det, neste gang klimaignoranter som Carl I. Hagen påstår at vulkaner slipper ut mer CO2 enn menneskelige aktiviteter. Så elendig er Hagens og de typiske “klimaskeptikerne”s vitenskapelige etterrettelighet. De årlige CO2-utslipp fra vulkanisme utgjorde i 2010 ifølge USGS mfl. rundt ca. en pst. av de menneskeskapte utslippene dette året – og det samme per år i røfflig gjennomsnitt de siste femti millioner årene. Den klimatiske nettoeffekten av store og eksplosive vulkanutbrudd (på land, undersjøiske utbrudd kan ha andre effekter) fra størrelse som de ovennevnte og opp til de største, er en liten global nedkjøling i noen få påfølgende år. Altså ingen oppvarming overhodet.

Dette skyldes at aske-/svoveldioksid-utslippene fra slike stratovulkaners (som Pinatubo, Krakatoa, Tambora ol.) utbrudd spres veldig høyt i lufta (Pinatubo over 26 km opp). Dette er en vanlig type vulkaner med store og ekspolosive utbrudd pga at den seigtflytende magmaen inneholder mye vann, fordi den dannes dypt i jordskorpa ved de sk. destruktive jordplategrensene, bl.a. rundt Stillehavet i “the ring of fire”. Ved slike plategrenser kjøres “våte” havbunnssedimenter ned i dypet med havbunnsplatene. Aske og svovelforbindelser spres dermed i stratosfæren med globale luftstrømmer der. At Eyafjallajøkull på Island i 2010 hadde et eksplosivt utbrudd med mye aske, uten å være en stratovulkan, skyldes vannet fra breisen på vulkanens topp, som smelter ned i krateret ved utbruddet. Denne asken kom ikke like høyt opp som asken fra stratovulkaner.

Etter utbruddet i Pinatubo er kjølingseffekten målt og beregna til å ha utgjort ca. 0,5 grader C lavere global middeltemperatur enn ellers, i maks tre år. Sjøl det enorme utbruddet i supervulkanen Toba nordligst på Sumatra for ca. 74000 år siden (VEI 8, et av de største som kjennes fra hele den geologiske historien), som la et askelag på flere cm over det meste av Sør- og Østasia, mener forskerne ikke medførte mer global nedkjøling enn mellom 3,5 og 1 grad C i maks fem til ti år, se Wikipedia: Youngest Toba eruption. Teorier om at dette skulle ha utløst den kaldeste perioden (fra for ca. 70000 år siden til ca. 18000 år siden) i siste istid, har ikke funnet støtte i forskning.

Sjøl så enorme vulkanutbrudd som de største vi kjenner til har altså ikke den minste globale oppvarmingseffekt, til klar forskjell fra de enorme menneskeskapte utslippene av CO2, metan mv. Men prøv å få Carl I. Hagen, Trump og co. til å innrømme det…

Kjempeutslipp i perm-perioden (252 mill. år siden)

Derimot har det vært perioder i jordas historie med langt høyere nivåer av vulkanisme enn det jorda har hatt de siste noe over femti millioner årene. Det er perioder lenger tilbake hvor de samlede vulkanske CO2-utslippene har medført langsom global oppheting. Men sjøl de raskeste og størst kjente CO2-utslippene fra en slik periode, den underjordiske spaltevulkanismen i slutten av Perm-tida øst i det som nå er Sibir for rundt 252 millioner år siden (utbrudd som førte til dannelsen av den store regionen med vulkanske bergarter kalt de sibirske trappene) gikk ifølge forskerberegninger rundt femten ganger saktere enn de menneskeskapte utslippene har gjort de siste femti årene. Dette til tross for at disse utbruddene, som holdt på i ca. 10000 år, svidde av enorme datidige avleiringer av kull, olje og gass. At dette etterhvert medførte en kraftig global oppheting, bekrefter samtidig at CO2 spiller en stor rolle i den globale klimahistorien, og understreker samtidig det helt eksepsjonelle i den geologiske historien ved våre utslipp – de har i tempo ikke noen naturlige fortilfeller, ikke i nærheten.

Disse helt avgjørende innsiktene, kjent i over tjue år, gjør at alle klimamodellberegninger av konsekvensene av våre utslipp er behefta med langt større usikkerhet i opphetende retning enn FNs klimapanel hevder i sine rapporter. Man kan i høy grad undre seg over den vedvarende tausheten deres rundt dette. Ikke minst med de rekordraskt økende globale temperaturene i årene siden 2015. Det er undersøkt av forskere som Naomi Oreskes, som konkluderer med at dette har nær sammenheng med en sk. “optimistisk forutinnttatthet” (“optimistic bias”) som kan påvises ved alle typer politisk bruk av forskning. Den skyldes ifølge Oreskes’ resultater, at forskerne spontant legger tilside faretruende/”ekstreme” resultater når man som i IPCC skal komme fram til konsensus. Dette strir direkte mot vitenskapens kritisk undersøkende vesen, som ikke viker tilbake for ubehagelige sannheter, men tvertimot krever “dristige” hypoteser, altså hypoteser som er så klare, at de kan falsifiseres – eller evt. ikke. Ulne hypoteser sier ingenting og ullent formulerte resultater støter ingen politiske lobbyister skulle man tro. Men fossillobbyen har, som tobakkslobbyen på femti-sekstitallet, vist seg å være utrolig nærtagende, langt over grensa for det paranoide.

Januar 25: 1,7 grader  – ‘ukjent territorium’

At de fakta som her tas opp, nå i stigende grad er viktige, understrekes av at middeltemperaturen globalt for januar 2025 lå hele 1,7 grader C over førindustriell middeltemperatur (middeltemperaturen 1880-1899) og dermed for andre året på rad over Parisavtalens faregrense på halvannen grads global oppheting, som ifølge klimapanelet ikke skulle passeres før i 2040-årene eller seinere. Klimapanelet forholder seg så langt taust om dette, men det gjør ikke verdensledende klimaforskningsmiljøer. NASAs ledende klimastatistiker, Gavin Schmidt, skrev således allerede i 2023 i en vitenskapelig artikkel, at “vi er kommet inn i ukjent territorium”.

Ifølge nylige beregninger av klimapanelets opphavsmann (IPCC ble starta 1990 etter en kongresshøring med ham i 1988), den verdensledende klimaforskeren James Hansen, vil den globale middeltemperaturen ikke igjen synke under de 1,5 grader over førindustrielt nivå, men derimot fra tidlig på 2030-tallet stige videre mot to grader over og innen dette årtiet er omme passere denne grensen, hvor farlig destabilisering av det globale klimaet med store katastrofer såsom svikt i den globale matforsyninga og oversvømmelse av de fleste av verdens folkerikeste områder til følge blir uunngåelig, ustoppelig og vil prege verden i århundrer og mye mer framover.

Det er ikke rart at Trump og co. med USAs største fossilproduserende storkapitalister (verdens femte rikeste, Charles Koch, Exxons eiere mfl.) som viktige støttespillere griper til fascisme og kupp for å stoppe klimaforskninga. “Det brenner på do” for deres profitter, og de velger å stikke hodene i sanden og kvele budbringerne…

Alt dette er fakta som dog ikke framgikk av NRKs vulkankatastrofeprogram. Programseriens hovedformål synes bortsett fra underholdning mer å være å spre angst og “krise”/krigs”bevissthet” (som våre sk. “ledere” kaller denne typen propaganda) enn opplysning. Også NRK har i omtalen av katastrofale vulkanutbrudd ol., som øvrige norske medier, åpenbart friksjonsfritt og ved omhyggelige fortielser bl.a. på avgjørende punkter i det stille delvis tilpassa seg Trumps/”Project 2025″s og fossilkapitalens i over femti år konstante og omfattende antivitenskapelige propagandabudskaper og løgner.

Man kan med god grunn spørre seg hvordan NRK kommer fram til denne tolkning av sitt demokratiske oppdrag som “public-service”-medium finansiert av skattebetalerne. Skyldes det at Norges pga Ukrainakrigens ekstra store inntjening på vår klimaskadelige fossilproduksjon er et sk. “ømtåleligt” tema?

Klimakrise for politisk sprengfarlig

Temaet klimakrise er nok alt for politisk sprengfarlig til at NRK får mulighet til å lage en katastrofevarslende og undersøkende (?!) programserie om det. De og alle norske medier unngår det mer og mer påfallende og omhyggelig, inkl. i den daglige nyhetsdekninga. Særlig er det åpenbart unevneligt i et valgår, nå med Trump som NATOs ledende makthaver og ifølge vår statsminister og hans motkandidater fortsatt vår umistelige allierte, tross sine intense tilnærmelser til Putins og Saudi-Arabias også fossilkapitalistiske regimer. Like unevneligt eller lavt prioritert i våre medier (dessverre inkl. i Klassekampen) er det åpenbart at EU-landas samla innkjøp av olje, gass og kull fra Russland i 2024 kosta 68 milliarder Euro mer enn samme landas samla støtte til Ukraina.

Det er etterhvert veldig mye media må unngå å snakke om – så derfor får vi desto mer om paven, kongehuset, influensere, opprustning, de rikes store lidelser under formueskatt osv.”