Politisk grunnlag for et økososialistisk nettverk i Norge

Kapitalismen har en iboende tvang til vekst. Dette er årsaka til dagens miljøødeleggelser og den overhengende russelen om katastrofale klimaendringer. Hver gang kapitalismen opplever stagnasjon, betyr det økonomisk krise for systemet. I slike situasjoner slutter også forurensning og utslipp å øke, men arbeidsfolk må bære kostnadene for krisa.

Bare et sosialistisk og økologisk bærekraftig system på verdensbasis kan stanse miljøødeleggelsene, utarmingen av planeten og masseutryddelsen av artene.

Et sosialistisk samfunn er ikke en garanti for et bærekraftig system, men gjør dette mulig, gjennom å fjerne veksttvangen i økonomien og utvide demokratiet til alle deler av samfunnet. Det despotiske styresettet i de tidligere såkalt sosialistiske landa førte til uhyrlige overgrep mot såvel mennesker som miljø. Vi avviser alle autoritære svar på klimakrisa – såvel stalinistiske og maoistiske som fascistiske i grønn tapning. Løsningen må bygge på arbeiderklassens og folkeflertallets aktive medvirkning og kontroll.

Kampen mot den overhengende klimakrisa har ifølge vitenskapen svært dårlig tid. Enhver utsettelse av effektive tiltak vil medføre langt mer drastiske tiltak i framtida. Effektive tiltak er teknisk sett mulige på kort sikt innenfor det kapitalistiske systemet, men verdens politiske og økonomiske makthavere vil ikke prioritere dette framfor egne kortsiktige økonomiske interesser. Men utslippskutt som virkelig monner vil bety slutten på ”the american way of life” og dermed være en grunnleggende utfordring for kapitalismens akkumulasjonstvang. Av den grunn tør de herskende ikke å sende regningen til arbeidsfolk av frykt for hvilke krav om utjamning og fordeling av byrdene det vil framkalle. Arbeidsfolk vil heller ikke godta blå innstrammingspolitikk i grønn forkledning. Dermed er verken de herskende eller de beherskede interessert i å iverksette utslippskutt på kort sikt. Det er derfor nødvendig at venstrekreftene og arbeiderbevegelsen globalt går i bresjen for å bryte denne livsfarlige stillstanden, for å få iverksatt tilstrekkelige utslippskutt.

Når det ikke har oppstått en folkelig bevegelse som har fått til kutt i utslippene, så skyldes det ikke minst at en markant reduksjon i bruken av fossilt brensel ville gjøre de aller fleste varer og tjenester dyrere, noe som ville ramme sosialt skeivt. En avgift på CO2 ville ramme de fattigste hardest. Dermed har de fleste på venstresida nølt med å kreve avgift på fossilt brensel, nølt med å kreve høyere bensinpris osv.

Det som må gjøres – og som er nettverkets eksistensberettigelse – er å kjempe for at venstresida og miljøbevegelsen både må kreve at det blir innført en CO2-avgift og at avgiftsinntektene blir brukt til å skape radikal inntektsutjamning – nasjonalt, kontinentalt og globalt.

Det er en radikal ”skattlegg og fordel”-politikk som må ligge til grunn for en økologisk redningsplan og som mangler på den norske venstresida. Klimaforsker James Hansen er den mest kjente talsmann for en slik økologisk redningsplan, som Hansen kaller en ”exit strategy”. Hansens forslag er at en legger en stadig stigende avgift på fossilt brensel og at avgiftsinntektene blir fordelt likt til alle. Siden de fattige og vanlige folk har et lavere forbruk av fossilt brensel enn samfunnselitene vil dette fungere som en progressiv skatt innenfor nasjonalstaten.

Systemet bør også utvides til å innebære en global omfordeling. Et slikt globalt omfordelingssystem kan i praksis bare administreres av FN. De globale avgiftsinntektene anvendes til støtte for verdens fattige som rammes av økte energikostnader og til subsidiering av ny, bærekraftig teknologi for energisparing og fornybare energikilder.

Rike land har det historiske ansvaret for at klimatrusselen har oppstått, og må derfor gå foran med omfattende og omgående nedskjæring av egne utslipp. Rike oljeproduserende land som Norge må aktivt begynne å fase ut all produksjon av fossil energi utover det som må til for samfunnsnyttig produksjon av plast og lignende som lar seg resirkulere.

Venstresida må være helt klar på at en drastisk reduksjon av bruken av billig fossilt brensel de nærmeste tiårene vil føre til at ”alt” blir dyrere avhengig av innholdet av fossilt brensel og at ”regningen” må fordeles sosialt rettferdig. Venstresida må være like klar på at dette ikke innebærer noe langsiktig tap av livskvalitet. Tvert i mot. Dagens forbruksmønster er ikke langsiktig bærekraftig og er dermed ikke noe reelt alternativ. Dessuten medfører det allerede i dag en rekke livsstilssykdomer – fysiske som psykiske – som klart viser at det kapitalistiske systemet ikke kan være historiens endepunkt.

Det virkemidlet som til nå har preget klimakampen, nemlig kvotesystemer, ble nettopp innført for at ingen ting skulle skje med utslippene. Det foretas stadig utdeling av gratis kvoter – noe som er å trykke penger og gi det til ulike deler av næringslivet. Det er er lagt opp til rene svindelkvoter, best illustrert ved den såkalt ”Clean Development Mechanism”. Nettverket har en viktig oppgave i å avdekke kvotesystemenes sanne natur og bidra til at venstresida og miljøbevegelsen er helt klare i sin avvisning av kvotesystemer som det sentrale virkemiddel i klimakampen.

Fee & dividend – på norsk “Avgift til fordeling” – det er Moses og profetene i klimakampen!