Fortsatt økonomisk vekst og overlevelse er ikke mulig

Share Button

Av Diane Berbain og Marcos Amano, Bergen SV

Diane Berbain, Marcos Amano

Verden i dag er i en klimakrise, en ressurskrise og en miljøkrise – faren for total kollaps er faktisk reell – men den største krisen og trusselen mot verden er politisk. Husker dere, i det landskapet, da Erik Solheim meldt seg ut av SV i 2019, og inn i MDG ? Han er en av mange i MDG som mener at «økonomisk fremgang og miljø kan ikke sees på som motsetninger», og at «vi trenger et næringslivsvennlig grønt parti». Kan et miljøparti med lederfigurer som Arild Hermstad, også vekstoptimist, og Erik Solheim, som begge tror på å snakke med kapitalistene for å få de til å forstå at klimakrisen truer profitten deres, bygge en troverdig bred og grønn folkebevegelse?

Erik Solheim og Arild Hermstad er interessant i så nærmere på, fordi de personifiserer det man kan kalle de «ny-grønne». Med fast tro på teknologi og «grønn vekst». De skiller seg fra den tradisjonelle vekstkritiske miljøbevegelsen, som utfordrer dogmet om lykke gjennom økonomisk vekst og økt forbruk, og som advarer mot å gå utover jordens og ressursers tålegrense. FNs naturpanel anerkjenner at forbruket må ned og at veksten har grenser. Det gjør også European Environmental Bureau, som i 2019 en la frem en rapport som utforsker om økonomisk vekst er forenelig med økologisk bærekraft. Konklusjonen er krystallklar: det finnes ingen empiriske bevis som støtter muligheten å frakoble økonomisk vekst fra miljøbelastning, verken nå eller i fremtiden. MDGs tro på at man kan skape en regulert kapitalisme innenfor et økologisk bærekraftig system, bare man «tenker utenfor boksen», slik Hermstad har tidligere uttalt, er en luftspeiling. MDG evner ikke å se behovet for en totalpolitikk som fører til det nødvendige paradigmeskiftet for å unngå økologisk kollaps. Den totalpolitikken må handle om å skrote kapitalismen, og ikke leve med den. Der ligger skillet mellom MDG og SV. Den sosiale og økologiske krisen er to sider av samme sak, og krever en helhetlig tilnærming.

Med MDGs syn mister vi tid. I 2018 la FNs klimapanel fram en spesialrapport som, kort oppsummert, viser at vi har 12 år på å hindre total klimakollaps. Forskerne forteller oss at det er enorme grep som må tas i alle deler av samfunnet for å kutte utslipp og stoppe utarmingen av naturgrunnlaget. Det krever løsninger for å også kjempe mot sosial nød som vil springe ut av endringene. En ny kurs krever en tydelig vekstkritikk. Heller enn nye elbiler trenger vi færre biler, heller enn litt grønnere flyreiser trenger vi færre flyreiser, heller enn litt mer bærekraftige plastdingser, klær, mobiler og annet som skiftes ut hyppig trenger vi varer som varer, liv som leves lokalt, mat som ikke har reist jorden rundt.

De endringene vi trenger vil altså føre til det vi på norsk kan kalle for nedvekst. Det innebærer å anerkjenne at vi ikke kan vokse oss ut av miljø- og ressurskrisen – og at menneskehetens og planetens interesser ikke er de samme som finans- og produksjonskapitalens. Den kapitalistiske produksjonsmodellen krever kontinuerlig vekst. Denne veksten er det som har drevet frem de krisene vi står i. Derfor må kapitalismen bort og erstattes av et nytt økonomisk system.

Nedvekst betyr å tenke på nytt over hva man produserer, hvordan og hvorfor. Det handler om å gjenoppfinne et samfunn som verdsetter menneskelige relasjoner og et annet forhold til produksjon og natur. Det betyr definitivt ikke å gå tilbake til stearinlyset. Den første nedveksten må være av ulikhetene, og en nedskalering av produksjon og forbruk som sikrer menneskelig velferd, respekterer de økologiske grensene og sikrer en mer rettferdig global fordeling. Det handler om å skape en fremtid der menneskeheten lever innenfor jordens økologiske rammer, i samfunn med åpne, lokaliserte økonomier og der ressursene fordeles likere gjennom nye former for demokratisk praksis.

Mennesker som har fått oppleve en nedgang i levestandard på grunn av innstrammingspolitikk, kan bli provosert av et ord som en nedvekst. Men det må gjøres en innsats for å forklare og forstå det. Vi kan ikke fortsette å fungere som før, med “Vokse eller dø” -filosofien som har ført oss til det kritiske punktet vi er nå, der ulikhet og usikkerhet rammer fler og fler. Nedvekst betyr altså å gå fra jag mot profitt til behovsdekning, for å dypt transformere samfunnet og vårt levesett. Det økonomiske systemet endres og gir rom for livskraftige lokalsamfunn, lokal produksjon og lokalt forbruk, samarbeid fremfor konkurranse, fritid fremfor besettelse av lønnsarbeid og der respekten for jordens tåleevne og økologisk balanse gis første prioritet.

Heller enn tro på grønn vekst og grønn kapitalisme stiller SV opp et alternativ og vei videre der vi vil sikre fremtidige generasjoners overlevelse, andre arters videre eksistens, en verden der vi ikke bare overlever, men der vi alle uavhengig av hvor vi er født kan få adgang til å leve gode og meningsfulle liv. Grønn nedvekst er den fornyelsen de grønne og røde partiene trenger.

Share Button